Untitled 1

Bengalens genetiske arv og strikte avlsprogram har gitt opphav til en fremtredende personlighet og et unikt adferdsmønster, selv om individuelle forskjeller selvfølgelig forekommer. Generelt er bengaler kjent for å ha STOR personlighet, noe som gjør dem til et svært underholdende og hyggelig selskap. De er meget sosiale, aktive og intelligente og krever å få delta i eierens daglige sysler. Dette har fått mange bengaleiere til å omtale personligheten deres som "hundeaktig" siden bengalen ofte følger eieres bevegelser som en sporhund og i tillegg kan læres opp til å gå i bånd samt å utføre ulike triks. Som regel går en bengal godt overens med både voksne og barn og tilpasser seg ofte andre firbente. Taro har for eksempel blitt riktig så god venn med den irske setteren Nora som bor en etasje over oss. Bengaler er også kjent for å være sværy nyskjerrige, så hver gang matmor kommer hjem må veske og eventuelle bæreposer inspiseres og gjerne lekes litt med.

Bengalen er en svært atletisk katt og synes ofte å ha et utømmelig lager av energi. De kan være høyt og lavt i både hus og hage og er litt av et syn når saltoer, høydehopp og spurter kommer på løpende bånd. Samtidig kan de være noen riktige kosepuser som maler som en kvern bare man ser i deres retning. Mange bengaler som har muligheten til å være ute viser seg også å være utmerkede treklatrere, og det er ikke umulig at de har arvet denne ferdigheten fra den asiatiske leopardkatten som gjerne jakter på fugler, ekorn og andre byttedyr i trærne. I likhet med sitt ville opphav består også bengalrasen av en gjeng meget dyktige jegere som ofte ligger på lur for å fange skolisser, plastposer, hår, fluer og annet ”snop”. Dette jegerinstinktet gjør at de fleste bengaler elsker å leke og mange beholder denne egenskapen hele livet. På grunn av deres høye aktivitetsnivå kan de fort bli rastløse og bengaleiere bør derfor være forberedt på å bruke mye tid på aktivisering og lek.

Bengalens kroppsspråk kan være ganske avslørende når den har "noe på gang", enten det er under jakt, lek eller når de er i ferd med å gjøre noe ulovlig (som å hoppe opp på kjøkkenbenken). Det første tegnet kan være et intenst blikk som sikter seg inn på målet. Dette etterfølges gjerne av lav kroppsholdning hvis det er snakk om jakt eller lek, kraftig vifting med halen langs bakken og rask tramping med bakbeina før det tas sats. Når de blir ekstra oppspilte eller redde kan halen i tillegg puffe seg opp som en flaskekost og noen (i hvert fall Taro) får også en skikkelig hanekam langs ryggraden hvis det skulle skje noe skummelt.

Et av trekkene i bengalens adferd som ofte legges mest merke til er at mange har en forkjærlighet for vann. Selv om de fleste nøyer seg med å lage tsunami i vannskåla eller leke med vannstrålen i vasken, er det rapportert om bengaler som liker å leke også på dypere vann og som til og med gjerne tar seg en svømmetur, selv om dette er ganske sjeldent. Denne adferden er trolig nedarvet fra asiatisk leopardkatt som ofte gjør fra seg i rennende vann for å villede rovdyr og som bruker potene til å renske overflaten for blader og lignende før den drikker. Mange bengaler har derimot tatt denne renskebevegelsen til et helt annet nivå og sørger for at 99% av vannet i skåla havner på gulvet før de er ferdige.

Bengaler er generelt ikke plagsomt pratsomme, men vet å skru opp volumet om det er noe de vil eller er misfornøyd med. De er heller ikke redd for å ta fram ”krav-stemmen” som ofte brukes for å si ting som ”SE PÅ MEG!!! HALLOOOO, SEEE PÅ MEEEEG!!”, ”ÅPNE DØRA!!” eller ”JEG VET AT DET ER MIDT PÅ NATTA, MEN JEG ER TØØØRST SÅ KOM Å SKRU PÅ VANNKRANEN PÅ BADET!! NÅÅÅÅ!!!!”. Volumet på disse meldingene kan variere fra høyt til utenomjordisk høyt. Furtelyder der det mjaues med munnen lukket forekommer også for eksempel i helgene når eieren ikke spretter opp kl. 06.00 som normalt. Jeg har ofte forundret/irritert meg over Taros uknekkelige tålmodighet for å få selskap lørdag morgen kl. 06.10. Hvis ikke furtelyder skulle være nok er han ikke fremmed for å plante en kald pote i ansiktet mitt og vente på reaksjon.

Som en oppsummering kan bengalen beskrives som en rase der det har blitt fokusert på å få fram den asiatiske leopardens ville utseende og særegenheter og den domestiserte kattens tilpasninger til et liv med mennesker.

Bengalen er en middels til stor katterase der ukastrerte hanner kan veie opp mot 9-10 kg, mens hunnene vanligvis veier ca 3-6 kg.
Det legges vekt på at bengalen skal ha sine forfedres ville utseende og slik skille seg fra "vanlige" katter.

Nedenfor vises noen av forskjellene mellom rasestandarden for bengal og "andre" katter m.h.t. hode og ansikt. Bilde og tabell ble hentet fra denne siden.

Trekk	Bengal	Andre
Ører	Avrundete, brede ved basen	Spissede
Øreposisjon	Følger hodets form	Satt høyt på hodet
Øyne	store, bredt ansatt, tilpasset et nattaktivt liv	Mindre, tett ansatt
Nese	vid, lik vidde over hele lengden	Smalner av nedover
Værhårsputer	Kraftige og fremtredende	Gjennomsnittlige

Det er to pelsmønstre som er universelt godkjent; spotted (prikker) og marble (marmorert).
Spottede bengaler har mørke prikker eller flekker på en lysere bakgrunn, og bør ha stor kontrast mellom markeringer og grunnfarge. Spottene skal være tilfeldig fordelt eller aller helst være orientert i horisontale mønstre. Horisontalt fordelte spotter anses som en arv fra rasens ville opphav, så jo mer horisontalt spottene er orientert jo bedre. Spottene bør ikke være arrangert i vertikale mønstre og vertikale striper er ikke ettertraktet. Spottene kan variere med hensyn til farge, størrelse, grad av rosettering og intensitet. Noen katter har mange små spotter, mens andre har færre og større.
Marble bengaler har et uregelmessig mønster som flyter i stømmer (helst horisontale) utover kroppen. Pelsen skal helst ikke ha ”bull’s eye” (runde sirkler med flekker inni). Som for spottede bengaler er det ønskelig med stor kontrast mellom markeringer og bakgrunnsfarge. Magen skal hos både spottede og marble bengaler være spotted. Den typiske "tabby-M" man ofte ser i pannen på mønstrede katter er ikke ønskelig hos bengalen. Den skal helst være brutt opp til render og stripene skal være mest mulig rette slik de er hos asiatisk leopardkatt.

Bakgrunnsfargen for spottene kan variere fra kald grålig til beige, honningul, gyllen, brunaktig eller varm rødlig kastanje (rufism). Pelsen på innsiden av beina, under magen, på brystet, under haken og på værhårsputene har en lysere kremaktig grunnfarge (jo lysere/hvitere jo bedre). Spottene er svarte eller mørkebrune. Øyne, lepper og nese er markert med svart mascara. Haletuppen og poteputene er svarte og nesen rødlig til svart. Øynene kan være gyldne, grønne eller brune. ALC har dette mønsteret, men kan variere noe i farge. Den marmorerte varianten kalles ”n 22”. Nedenfor er en n 24 bengal vist til venstre og en n 22 bengal til høyre.

Det finnes også tre lysere farger som ofte omtales som snøbengaler. I tillegg til en lysere pelsfarge har disse også en forandring i øyenfarge. Alle fargevariantene forekommer som både spotted og marble.

Dette er den vanligste og lyseste bengalen, og har genetisk dobbelt anlegg for "siames-maskning". Ved fødselen er ungene ofte helt hvite. Etter noen dager kommer mønsteret fram og blir etter hvert sterkere, men er ikke fullt utviklet før etter minst et år. Voksne Seal lynx point bengaler har en elfenbensfarget til lys kremet bakgrunnsfarge med gråaktige til lysebrune markeringer. Haletuppen og poteputene er svartbrune, mens nesen er rødlig. Øynene er blå og seal lynx point bengaler er de eneste som har blå øyne som voksne.

Denne varianten er bærer av ett anlegg for ”siames-masking” og ett for ”burma-farge”. Pelsen har en kremet til svært lys beige grunnfarge med lysebrune til brune markeringer. Haletuppen og poteputene er svartbrue og nesen rødlig. Øynene er aqua/turkisfargede.

Dette er den mørkeste varianten av snøbengal og har genetisk dobbelt anlegg for ”burma-farge”. Den kan likevel likne svært på Seal mink bengalen. Pelsen har en kremet til beige eller svært lys brun bakgrunnsfarge med brunlige markeringer. Haletuppen og poteputene er svartbrune og nesen er mørk tegelrød. Øynene er blågrønne, grønne eler gyldne.

Under er det vist ulike fargenyanser hos de tre snøvariantene. Bildet er hentet fra denne siden.

I tillegg finnes en rekke andre farger og pelsvarianter der ikke alle er godkjente:

Sølvbengaler godkjent hos TICA og IDP, men ennå ikke hos FIFé. Disse kan være svartsilver, sealsilver sepia, sealsilver mink eller sealsilver lynxpoint. Alle fargene forekommer som både spottede og marble. Sølvbengaler mangler pigmet i bakgrunnsfargen og har derfor en sølvhvit grunnfarge. Pigmenttapet er forårsaket av et dominant gen, men sølveffekten kan være mer eller mindre utviklet. I tillegg til grå-hvit forekommer derfor også gråaktig eller brunlig (tarnished) bakgrunnsfarge, men dette er ikke ettertraktet. Fargen på mønster, haletupp, poteputer, nese og øyne er som hos de vanlige fargevariantene uten sølveffekt.

Under er det vist ulike fargenyanser hos sølvbengal. Bildet er hentet fra denne siden.

Blå bengaler er godkjent hos IDP og kan være blå, blåsilver, blå sepia, blåsilver sepia, blå mink, blåsilver mink, blå lynxpoint og blåsilver lynxpoint. Både spotted og marble mønster forekommer hos alle variantene. Genet (kalt dilution, d) som forårsaker blå bengaler er recessivt og ”vanner ut” den svarte grunnfargen.

Svarte bengaler manler mønster. Noen kan derimot ha et svakt svartere mønster på en svart bakgrunn. Genet som fører til mangel av mønster (a) er recessivt.

Langhårete bengaler har en silkemyk pels og kalles noen ganger cashmere bengaler. Genet (l) som gir langhårede bengaler er recessivt.

Kanelfargede, lys sjokolade og sjokoladefargede bengaler forekommer også. I tillegg kan man komme over enkelte røde og skilpadde bengaler.

Mange bengaler har gullfarget ”glitter” i pelsen, noe som gjør den ekstra skinnende. Effekten er kraftigere ved høy grad av rufism (når pelsen har en varm fargetone). Snøbengaler har ofte mer sølvfarget glitter, som om den var bestrødd med krystaller. ”Tory of Delhi”, som er en av bengalrasens forfedre, hadde glitter. Svarte hårstrå har ikke glitter, og derfor heller ikke spotter eller marmormønster. Glitter kan forekomme over hele hårstrået, eller bare ytterst mot tuppen.

Spotter kan være enfargete, eller tofargete (ofte kalt rosetter). Rosetter forekommer hos både spottede og marble bengaler og finnes ofte hos asiatisk leopardkatt og andre ville kattedyr. Rosetter kan ha ulik form og kan foreksempel se ut som poteavtrykk, pilhoder, hele eller halve smultringer. Rosetter foretrekkes over enkle spotter, men er ikke påkrevd.

Fra 4-5 ukers alderen gjennomgår mange bengaler en periode (”the fuzzies”) der pelsen går fra å vise et klart mønster til å bli mer uklar og fuzzy. Rundt 12 leveuke klarner pelsen igjen og vises i full prakt når katten er ca 6 mnd. (klarner ved 5-8 mnd?). Dette er trolig naturens måte å beskytte kattungene på, da også leopardunger går gjennom en fuzzy periode.