Bengalens historie
~Asiatisk Leopardkatt (Prionailurus Bengalensis)~
Det er den asiatiske leopardkattens latinske navn som har gitt bengalrasens sitt navn, og ikke bengaltigeren som mange synes å tro. Den asiatiske leopardkatten (ALC) er et forholdsvis lite kattedyr som er utbredt i store deler av Asia, som India, Kina, Indonesia, Korea og øyer som Sumatra, Fillippinene, Taiwan, Borneo, Bali og Java. Størrelse og vekt varierer mellom subarter som lever i ulike geografiske regioner, men hannene er generelt større enn hunnene. Den lever ofte nær vann i habitater som jungel, skog og kratt. De er utmerkede svømmere og fiskere og er aktive klatrere ALC har nok videreført noe av disse ferdighetene til bengalen som er kjent for å være fasinert av vann og dyktige klatrere. ALC er generelt ikke flokkdyr.
Kroppsbygnningen minner om en vanlig tamkatt, men med noe lengre ben og rygg. Hode er relativt lite, og snuten er kort og smal. Asiatisk leopardkatt er et nattaktivt dyr, så øynene er store. Halen er tykk og er spottet eller ringet med svart tupp. Fire svarte bånd går fra forhodet til nakken der de brytes opp til forlengede spotter på nakken og skuldrene. ALC har ingen "tabby-M" i pannen slik som mønstrede tamkatter har, men har istedet rette striper (for bilde av "tabby-M" - se seksjonen mønstre under "bengalen"). Den asiatiske leoparden har et brun/svartspottet pelsmønster (se seksjonen farger under "bengalen") , der spottene er horisontalt eller tilfeldig plassert. Noen ALC har ensfargede spotter, mens andre har spotter som ser ut som rosetter. Magen er hvit og spottet. På baksiden av de små, avrundede ørene har den en vit flekk som kalles Ocelli, og selv om Ocelli kan forekomme hos F1 bengaler, er det sjeldent at dette trekket forekommer i senere generasjoner.
Bakgrunnsfargen i pelsen varierer med hvor dyret lever men dyr som lever i de varme regionene har en mørkere farge enn dyr som lever i kjøligere områder. Dyr fra nordlige regioner har generelt mer rødbrune spotter på en gulgrå bakgrunn, mens dyr fra mer fuktige regioner generelt er mer okergule til brune.
ALC-hunner går drektige i 65-70 dager og får 1-4 avkom som blir kjønnsmodne etter ca. 18 mnd. Ingen viltfangede ALC har blitt benyttet i avlen som dannet bengalen.
Selv om asiatisk leopardkatt var å få kjøpt i enkelte dyrebutikker i USA på 60-tallet, er dette et dyr om vanligvis ikke egner seg som kjæledyr. De er karnivore jegere og kan utgjøre en trussel mot små barn og andre dyr. I tilleg er de ofte svært sky og oppsøker ikke menneskelig kontakt. Ingen viltfangede asiatiske leopardkatter har blitt benyttet for å få frem bengalrasen.
~FOUNDATION BENGALER~
Jean Sudgen som regnes som bengalrasens mor kjøpte sin første ALC (hunnen "Malaysia") i 1963. For å gi den selskap ble det plassert en svart tamkatt i samme bur og selv om det ble antatt at de to ulike dyreartene ikke ville parre seg, ble en liten hybrid hunnkatt kalt KinKin født. Denne fikk igjen et andregenerasjonskull bestående av en svart og en spottet kattunge. Når Jean's første ektemann døde flyttet hun fra Juma, Arizona til en leilighet i Claremont, California. Hun måtte på dette tidspunktet gi opp sin avlshobby og den originale blodslinjen har derfor ikke bidratt til dagens bengaler. Jean giftet seg senere på nytt og tok navnet Jean S. Mill. Hun tok kontakt med Dr. Willard Centerwall, ansatt ved Loma Linda universitetet i California, som forsket på enkelte ville kattedyrs (inkl. ALC) immunitet mot leucos som er en blodkreftartet virussykdom. Han hadde gjort flere krysninger mellom ALC og tamkatter for å identifisere gen(er) involvert i immuniteten. Jean fikk overta hybrider etter at de hadde avlevert blodprøver for å avle fram en ”tamleopard”, noe Dr. Centerwall støttet. Det viste seg at alle hannene var sterile, men hunnene ble under stamnavnet Millwood parret med en tamkatt som hadde et pelsmønster som lignet leopardens. Denne katten hadde Jean og henns mann sett under et besøk i New Delhi zoo i India i 1980, og fikk senere importert til USA. Katten ble kalt”Millwood Tory of Delhi” og finnes i så godt som alle bengalblodslinjer. Andre katteraser som ble benyttet i avl var Siameser, Egyptisk Mau, Brumerser og Abbysiner. Spottede bengaler ble godkjent som rase av The International Cat Association (TICA) i 1983 og i 1994 ble også marble- og snø-variantene godkjent. Disse ble senere også godkjent av Féderation Internationale Féline (FIFé). I 1991 ble de første bengalene importert til Europa (frankrike), men rasken kom ikke til norden før i 1995.
Jean S. Mill
Millwood Tory of Delhi
”
Women with a 'living leopard' in their arms will not want a real leopard skin
coat or purse.”
- Jean Mill i intervju med Claire Robson.
Første til tredje generasjons bengaler kalles gjerne foundation bengaler. Første generasjons avkom der en av foreldrene er en ALC kales F1 (filial 1). En F2 er avkommet av en F1 og en domestisert katt (som regel en Bengal) og F3 har en F2 forelder og en domestisert katt. F1 hanner er som regel sterile og F2 og F3 har også ofte fertilitetsproblemer. Det er derfor ofte hunn-hybrider som krysses med domestiserte katter.
Fra fire generasjoners avstand fra ALC regnes kattene som domestiserte og er offisielt sett Bengaler og ikke ALC-hybrider.
Det er ikke alle foundation bengaler som egner seg som kjæledyr da rovdyradferden hos disse generasjonene kan være svært framtredende. Noen vil derimot tilpasse seg livet med menneskene bra (ofte som resultat av en barndom med mye sosialisering) og kan bli din venn for livet. Min personlige mening er at det bare er erfarne katteeiere som bør vurdere å skaffe seg en foundation Bengal og at det bør være en nøye gjennomtenkt handling, da foundation katter knytter seg sterkt til sin eier i et forhold som bør vare livet ut.